Ny tittel - fleire oppgåver

Sidan sist skuleår har eg trådt inn  i ei ny rolle.
Frå å drive iPadprosjekt på hobbybasis i klassen min, har eg no fått 50% stilling som IT-pedagog i Telemark fylkeskommune for å drive med "Målretta valg av digitalt utstyr".

Her er instruksen min:

• Målrettet valg av digitalt utstyr
• Skaffe kunnskap om alternative digitale enheter, og starte/lede forsøksprosjekter på vgs. Resultatene fra prosjektene må dokumenteres og spres i det offentlige rom.
• Bidra til at iPad-prosjektet på Søve vgs blir en suksess. Brukerundersøkelser blant lærere og elever vil være virkemidler for å sjekke om målet blir nådd.
• Komme med anbefalinger til hvilke type digitalt utstyr som passer best i de ulike programområdene. Dette arbeidet må gjøres i tett samarbeid med de andre satsingsområdene (video og deling). Nettressurser som for eksempel NDLA vil kunne være styrende for valg som gjøres.
• Utrede de positive effektene ved at alle elever har eget digitalt utstyr. Som en del av dette arbeidet er det igangsatt et forskningsprosjekt på Universitetet i Bergen som delvis finansieres av Telemark fylkeskommune gjennom Østlandssamarbeidet og KS.

Den er omfattande og særs spennande.
Ei av utfordirngane vert å formidle erfaringar - og då bør eg nok oppdatere denne blogge jamleg. Minn meg på det, og spør og kom med innspel. Eg ser på meg sjølv som ein problemløysar  - helst før problem oppstår, for å få overgangar til å gå så smidig som mogleg. For overgangar vil me heilt sikkert få og måtte ta stilling til. Me kan ikkje halde på slik som no, med flyttbare PC-ar som stadig vekk krev service og er ute av funksjon.

Målet må vere eit system der elevar har tilgang til digitale reiskapar der og då - mest mogleg uavhengig av kva utstyr det er  eller kor det er. Utopi??

Fleire steg nærare levering på Fronter frå iPad!!

Med god hjelp av Trond Inge og Erling frå Apple og Anders på Fylket ser det ut som det kan finnast ein veg inn i Fronter for dokument laga på iPad. Løysinga heiter iCabMobile, og er av alle ting ein annan nettlesar enn Safari. Det denne kan gjere er å laste ned filer i ein "download"-boks, og denne greier Fronter å hente filer frå. Det lettaste å gjere for å få laste opp Pages- eller Keynotefiler er å sende dei på e-post til seg sjølv (på den epostkontoen som er registrert på iPaden), holde på fila og velge å opne den i iCab. Så trykker du på sofaen og vel å lese fila seinare. Fila legg seg i "downloads" og du kan laste den opp i Fronter. Med iAnnotate er det endå enklare, for der kan du velje å opne fila direkte i iCab, putte den i "downloads" ved hjelp av lese seinare i "sofaen". ICabMobile kostar 14,- kroner. Det er vel anvendte pengar. Einaste ulempen er at du må bekrefte at du er over 17 år når den vert installert. Dette fordi det kan dukke opp stygt innhald ???. (Korleis det kan skje er eg litt undrande til, men kanskje nokon kan opplyse meg?) Eg prøvde også å dele pagesfiler ved hjelp av iWorks. Det går greitt, men då må du velje "downloads", klikke på + og kopiere og lime inn heile URL-en for å få laste ned fila. Etter som eg har forstått vert også iWorks lagt ned 31.juli.

Fagleg påfyll og tankar om elektroniske lærebøker

Er i dag og i morgon på konferanse i Sandefjord. Her er vi mange ulike profesjonar samla med fokus på nettbrettet som pedagogisk verktøy. I dag har me sett på ulike tekniske løysingar og i morgon skal me sjå på den pedagogiske bruken av brett. Microsoft og Apple er sterkt representert. Begge har framifrå løysingar på kvar sine område. Microsoft førebels med flotte programløysingar for pc og planar for sky-løysingar, og Apple sin iPad er vanskeleg å konkurrere med. Det vert spennande å sjå Win8 i bruk, og korleis denne kan få brettløysinga til Microsoft til å løsne. Vi hadde ein spennande og interessant debatt kring den elektroniske læreboka i ettermiddag. Her vert det interessant å sjå kva løysingar forlag kjem til å leggje seg på. Ein bør jo kunne tene pengar på elektroniske lærebøker, så kva skal ein gjere for at ikkje bøkene skal "spre" seg gratis på nettet? I dag kan ikkje elevane skrive notat i papirbøkene, så pdf-boka har gitt elevar ein ny kvardag, med alle dei høva elevane no har til å skrive notat, setje inn bilete, overstyrke m.m. Det er mykje som taler for at ein skal tilby ei løysing med at elevane låner ei bok for eit år, så "døyr" den når lånetida er ute. Dette er eg sterkt i mot, fordi då vil alt arbeidet som elevane legg i noteringa si bli borte. Det vert som å kaste barnet ut med badevatnet. På eitt eller anna vis bør elevar som ynskjer det få behalde boka og notata sine. Elles er det ein del elevar som ikkje vil sjå noko særleg poeng i å leggje ned arbeid i noteringa, og vi misser dermed ein god metode. Det er også nokon som meiner at når det skal lagast elektroniske lærebøker så skal det puttast på all verden med multimedia. Det er sikkert fancy og spennande, men ... For det første vil dette vere eit stort arbeid, og fordyre lærestoffet. For det andre vil det alltid vere apps og snuttar på nettet som kan stette det behovet. Som lærar har eg bruk for eit basismateriale, som er tilpassa måla i læreplanen. Så er det mitt val kva retning eg ynskjer å legge opp stoffet og timane. For eleven er det aller viktigaste å vite kva som skal lærast - kva er målet. Så er det altså min jobb å lære eleven å kjenne, slik at eg i samarbeid med eleven kan finne metodar, visualisering, oppgåver og eventuellt tilleggsstoff. Eleven lærer best ved å utvikle sitt eige materiale, i ein trygg kontekst, der det er lett å finne ut kva som er lærestoffet. Dialog der eleven vert presentert for ulike metodar, kan definere seg inn på nivå, og der ein samarbeider om kva som er lurt å gjere for å nå målet, er det beste. Det er svært få elevar som greier å navigere i ein jungel av lærestoff og sjølv finne ut kva som er det viktigaste. Ein av dei viktigaste jobbane vi gjer er å hjelpe elevane med denne navigasjonen. Ikkje minst er dette viktig med tanke på at elevane skal ut å navigere i den enorme www-jungelen på eiga hand.

Konklusjonar? - Langt unna. Erfaringar? - Mange!

Brettet skal brukast i det daglege arbeidet i klasserommet - ergo me har daglege erfaringar; nokon fram, andre tilbake.
For den som trudde at dette skulle bli eit superprosjekt der iPad revolusjonerar kvardagen, at vi heilt klart har funne løysinga på alt og at PC er ut, må eg berre fortelje at slik er det diverre ikkje. Dette er og blir framleis eit prosjekt. - og det er altså vi, blant ein heil del andre, som har teke på oss å stange hovudet i veggen ganske mange ganger, for at vegen skal bli litt lettare for dei som kjem etter oss. Me må for all del ikkje berre finne dei positive erfaringane (fordi me legg alt mogleg til rette, ryddar og ordnar opp og finn omvegar), for så å legge klar bane for omlegging til bruk av nettbrett i skulen. Vi kan fort oppleve at resultatet av det kan bli svært så frustrerte kollegaer rundtom, som ikkje greier å gjennomføre på same måte som det me har gjort.

Spørsmålet eg for tida sit med er; Må me ha PC som suplement?

Mange av elevane føretrekkjer ein PC i tillegg. Det er ikkje nokon som vil gje frå seg iPaden, men elevane set seg ofte til med PC-en både når det skal løysast oppgåver og jobbast på nettet. Storleiken på brettet og tastatur, - og manglande kompabilitet med Fronter, er dei vanlegaste argumenta. Dei mest drevne databrukarane er gjerne dei som oftast og lettast har gått over til brettet. PC er truleg litt "tryggare".

I haust spurde me elevane om kor mange som hadde berbar PC tilgjengeleg. Det var mange. Det som var rart (eller kanskje ikkje) var at likevel ville mange låne ein berbar PC av skulen. Dette tolkar eg på denne måten; Sjølv om elevane har eigne berbare PC-ar, så vil dei ikkje dra dei med seg på skulen kvar dag. Dei ynskjer tilgang til PC på skulen i tillegg til brett.

Men, må det nødvendigvis vere ein berbar PC me tilbyr elevane. Berbar PC har vore, og er framleis, ei dyr og ressurskrevjande løysing. Dei aller fleste elevane har i stor grad eigne (og mykje sprekare) PC-ar heime, så dei treng ikkje flytte PC-en med seg.

Eg har altid vore ein stor tilhengar av terninalserverløysinga. Eg trur det er det som må bli framtida for skulane. Når teknologien endeleg kjem i sving, har eg ei klokketru på at det er brettet som vert linken mellom alt dette. Skulane kan ikkje halde på med å tilby desse "store og tunge" flyttbare PC-klumpane. Skulane må ha tilgjengelege terminalar som kan kommunisere med bretta. Terminalane "bur fast" på skulen, og vert difor ei mykje mindre årleg investering enn det berbare PC-ar vert i dag. Elevane får minimalt med spelerom på terminalen, og ein sparer både support og reparasjonar. Terminalar har fast oppsett og går tilbake til "basic" når ein loggar seg ut.

Den dagen nokon med handa på hjartet kan fortelje meg at dei aldri er innom PC-en sin - og berre brukar brettet sitt, så skal eg vurdere å skifte meining. Berre nokon kan fri meg frå den berbare PC-en, så er eg fornøgd.

Computerworld og TA ser oss!

Fine artiklar om prosjektet vårt i Computerworld og TA i dag
http://www.idg.no/computerworld/article228421.ece
http://www.ta.no/nyheter/vest-telemark/article5800744.ece

Tastatur, - eller ikkje tastatur ... det er spørsmålet!

Eg valde med vilje ikkje å kjøpe tastatur når elevane skulle i gang med bretta. Eg var heilt klar på førehand om at eg ville ha tastatur, men etter å ha prøvd brettet sjølv, tenkte eg at "tastegenerasjonen" kanskje ville legge tastaturet til side og ikkje bruke det. Ikkje noko poeng i å kjøpe ekstrautstyr som berre vert liggjande. Dessutan vurderte eg at vi kunne prøve ei stund utan, og så sjå om det ville utkrystallisere seg behov.

No ha me hatt bretta i snart tre månader, og eg ser følgjande resultat: Nokon av elevane skriv på brettet, og nokon av elevane har flytta skrivearbeidet over til PC.

Argumentasjonen for å ynskje eksternt tastatur: Nokon syns det vert for lite felt til teksten når tastaturet er på skjemen, og nokon har problem med å treffe tastane og syns skjermtastaturet er for lite. Brettet fungerar fint til mindre tekstar, men større tekstar krev litt meir komfort.

Så kjem spørsmålet kva vi no skal gjere: Skal vi kjøpe tastatur? Skal alle få tastatur? Kva type tastatur passar?

Det er i dag to typar; Trådlaust og docking. Fordelen med docking er at det ladar samstundes, og at brettet står oppreist medan ein skriv. Om vi vel og kva vi vel, står att. Nokon som har erfaring og kan gje råd?

Feminin pedagogisk refleksjon om IT - kan det gå bra?

Ja, no kan du lure.
Jenter og IT har vi alle høyrt om, - og har truleg våre klare meiningar om kva det går ut på. Eg har i allefall mine klare meiningar om IT-gutta. Så forutinntatte er vi nok alle. Det er noko av det eg etter kvart ser kan vere lurt å setje fokus på i prosjektet også. Kva vinkling har vi på bruk av IT og kva konsekvensar får det for dei vala vi tek og dei løysingane vi brukar?

Her kjem følgjande hypotese: I dei aller fleste tilfella har pedagogikken blitt tilpassa teknologien. Det er på tide at teknologien tilpassar seg pedagogikken.

Og det er her den feminine sida kjem inn (blir sikkert arrestert for dette kjønnsgreiene, men det er truleg meir vesentleg enn ein trur). Vi forbind teknologi med noko som vert utvikla på gutterommet, for å tilfredsstile behov som gutta har; fart, spenning, action, utforsking, kamp og konkurranse. Firkanta boksar som vi kan plassere ting inni. Og berre det funkar, så  ... vel ... Næringslivet er også ein stor aktør i utforminga av it-satsinga; økonomi, aksjar, teknologi, marknadsføring ...

Kor er omsynet til dei mjuke verdiane?
Spør vi oss ofte nok i skulen om kva det er teknologien kan hjelpe oss med? Eller; korleis kan vi hjelpe teknologien inn i eit godt pedagogisk spor?

Eg trur at nettbrettet er den reiskapen som er på veg til å ta dei feminine og mjuke verdiane på alvor. Det byrjar å skje noko med måten å tenkje på. Så står det att å utvikle den teknologiske tankegangen i nye retningar.

Officepakka, Fronter, Google+, Facebook ... er det eigentleg laga ut frå gode pedagogiske prinsipp? Kva er motivasjonen bak? Har me skulefolket verkeleg fått vere med å utforme teknologien etter behova? Har me tenkt godt nok etter kva me eigentleg vil ha? - og har me sagt frå om det og kjempa for det?
Ta til dømes Fronter. Eit system basert på enkeltfaktorar, bygd saman til eit verktøy som er så bra at det er betre enn dei andre. Prøveverktøy der hovudfokus er avkryssing og poengrekning. Teksteditor med eit så lite tiltalande resultat at ingen vil bruke den. Karaktermodul, med bittesmå tekstfelt, slik at tilbakemeldingane må krympast til eit minimum, målstyring etter avkryssingsmetoden. Er vi flinke nok til å delta i utforminga av dette verktøyet? Vil dei mjuke verdiane få innpass her? Viss me verkeleg fekk velje; korleis ville Fronter - eller dei andre LMS-systema - sjå ut og fungere?

Når eg skulle velge app til tekst og presentasjon for elevane mine blei eg sterkt anbefalt å bruke OfficeHD eller DocsToGo. Sjølv, ville eg bruke Pages og Keynote. Kvifor? Dei har ei tiltalande ytre, dei er intuitive og dei gir eit pent resultat. Dei to andre? Joda, tekst kan ein skrive, men ikkje særleg tiltalande verken oppsett eller resultat. Dei feminine krava vann. I ein pedagogisk samanheng er det viktig at reiskapen er lett å bruke og gir eit fint resultat. Me produserar ikkje tekst berre for teksten sin del.

Det er også viktig å ha i minne at skal teknologien fungere, så må alle med. Viss ein må ha teknologisk bakgrunn for å forstå det, så blir det som regel skyve inn i "seinarebunken" hos dei fleste.