Å ta på seg eit arbeid med å vere pioner i utviklinga av bruk av IT i undervininga, er svært gjevande, men også mykje slit. Det ligg mange utfordringar som skal forserast før ein når dei ulike milepelane. Det tekniske skal på plass, opplæring i bruk skal gjevast, og når ein har med menneske å gjere så skal alle ha innføring og opplæring på sitt nivå. Me må nå alle.
I eit slikt arbeid er det viktig å kunne sleppe taket i alt det som går føre seg i kvardagen "nede på golvet", flyge opp, og betrakte det heile i eit metaperspektiv. Ein må sjå på situasjonen før og situasjonen no, og samanlikne. Ein må også heile tida ha det viktigaste fokuset; elevane si læring skal fremjast og ikkje hemmast. Teknikken, og problemstillingane ein støyter på må ikkje få ta for stor plass. Då må ein ha reserveløysingar i bakhand.
I dei to siste vekene, har eg på ein måte endeleg kome i gang med kombinasjonen fag og teknikk. Det har gått med ein del timar til oppsett, nedlastingar og opplæring. Det kan synast som om faget har kome i bakgrunnen. Då er det viktig også å vite kvifor ein gjer slikt, og forankre det i læreplanen.
Me må ha følgjande grunngjevingar med oss:
Kunskap om bruk av IT er i alle læreplanar, er definert som grunnleggjande kompetanse og er del av den generelle læreplanen. Me er med andre ord pålagt å bruke IT i undervisninga. Me er også pålagt å halde oss fagleg oppdaterte til ei kvar tid.
Samfunnet er i ei stadig teknologisk utvikling, - og me gjer oss meir og meir avhengig av denne teknologien. Skulen utgjer ein stor del av elevane sin kvardag, og læringsarbeidet her må spegle det elevane omgjev seg med. Det er viktig å vinne ITarenaer til nyttig arbeid, og vi må ha som mål å auke læringa ved hjelp av dei.
Så kan ein spørje seg om det er noko meining i å ploge vegen og bruke mykje energi på å vere først.
Alt for mange lenar seg tilbake og håpar på at IT-bølga skal "gå over". Eg vil påstå at dette, i den tida vi er i, hemmar den nødvendige utviklinga og tilpassinga til kvardagen elevane skal ut i. Eg er faktisk litt skremt over kor mange det er som snur seg bort frå den gode reiskapen IT er for læring. Dette meinar eg har sett IT-satsinga til fylkeskommunen i fare. - og no skal eg faktisk (etter eit lite historisk tilbakeblikk) bli litt politisk.
Vest-Telemark vidaregåande skule har heile tida vore i forkant når det gjeld bruk av teknologien. Vi starta med berbare PC-ar på hjelpepleiarutdanninga allereie i 2003. Før det laga me vår eigen pedagogiske plattform, og nytta Frontpage og eige domene www.hjelpepleie.no for å samhandle og legge ut fagstoff til elevane. Litt seinare vart det kjøpt bærbare PC-ar til den gang allmennfag, og etter det tok mekaniske fag i bruk læreverk på nett, - og store delar av den avdelinga nyttar i dag berre læreverk på nett. Alle våre elevar har i mange år nytta berbar PC i undervisninga, og vi hadde gode leasingavtaler. Dette gjorde at vi hadde ei god gjennomstrøyming av utstyr, og elevane betalte ut og tok med seg maskinene sine etter endt utdanning.
Så gjorde fylket (og den politiske leiinga) vedtak om at alle elevar skal få berbar PC. Flott i utgangspunktet, men innføringstakten og endringar i vedtak under vegs har sett store kjeppar i hjula for oss. For det første har vi fått føringar frå fylket om at det berre er elevar på studiespesialiserande avdeling som treng dette i første omgang, yrkesfag må vente. Me får heller ikkje lov å lease og selje ut utstyr til elevane slik me gjorde før. Dette betyr at for at elevane på yrkesfag skal få tilgang til IT-utstyr, må skulen kjøpe inn dette, og låne det ut til elevane. Med ei svært stram budsjettildeling frå fylket er det avgrensa kva me kan fornye av utstyr, og me slit med vedlikehald og oppdateringar. Alt me tilbyr av IT-utstyr til elevane våre, må me ta av eige budsjett. Når andre skular prioriterer bort dette, fordi dei vel å ignorere pålagde oppgåver og mål i læreplanen, er det me som må lide for dette. Me føler at det politiske miljøet i fylket sit med eit inntrykk av at det ikkje er så nøye med IT-utstyr til yrkesfag, fordi dei ikkje brukar det.
Når fylket vel den dyre, og ressurskrevjande, løysinga med berbare PCar til elevane, så må det tenkjast nytt. iPad-prosjektet er vår måte å få merksemd kring denne problematikken på. Kan me med slitet vårt vise at det kan nyttast rimelgare og mindre ressurskrevjande metodar for å nå måla i læreplanen, så skal eg heller svette litt. Dette trur eg vil komme fleire elevar til gode på sikt.
I eit slikt arbeid er det viktig å kunne sleppe taket i alt det som går føre seg i kvardagen "nede på golvet", flyge opp, og betrakte det heile i eit metaperspektiv. Ein må sjå på situasjonen før og situasjonen no, og samanlikne. Ein må også heile tida ha det viktigaste fokuset; elevane si læring skal fremjast og ikkje hemmast. Teknikken, og problemstillingane ein støyter på må ikkje få ta for stor plass. Då må ein ha reserveløysingar i bakhand.
I dei to siste vekene, har eg på ein måte endeleg kome i gang med kombinasjonen fag og teknikk. Det har gått med ein del timar til oppsett, nedlastingar og opplæring. Det kan synast som om faget har kome i bakgrunnen. Då er det viktig også å vite kvifor ein gjer slikt, og forankre det i læreplanen.
Me må ha følgjande grunngjevingar med oss:
Kunskap om bruk av IT er i alle læreplanar, er definert som grunnleggjande kompetanse og er del av den generelle læreplanen. Me er med andre ord pålagt å bruke IT i undervisninga. Me er også pålagt å halde oss fagleg oppdaterte til ei kvar tid.
Samfunnet er i ei stadig teknologisk utvikling, - og me gjer oss meir og meir avhengig av denne teknologien. Skulen utgjer ein stor del av elevane sin kvardag, og læringsarbeidet her må spegle det elevane omgjev seg med. Det er viktig å vinne ITarenaer til nyttig arbeid, og vi må ha som mål å auke læringa ved hjelp av dei.
Så kan ein spørje seg om det er noko meining i å ploge vegen og bruke mykje energi på å vere først.
Alt for mange lenar seg tilbake og håpar på at IT-bølga skal "gå over". Eg vil påstå at dette, i den tida vi er i, hemmar den nødvendige utviklinga og tilpassinga til kvardagen elevane skal ut i. Eg er faktisk litt skremt over kor mange det er som snur seg bort frå den gode reiskapen IT er for læring. Dette meinar eg har sett IT-satsinga til fylkeskommunen i fare. - og no skal eg faktisk (etter eit lite historisk tilbakeblikk) bli litt politisk.
Vest-Telemark vidaregåande skule har heile tida vore i forkant når det gjeld bruk av teknologien. Vi starta med berbare PC-ar på hjelpepleiarutdanninga allereie i 2003. Før det laga me vår eigen pedagogiske plattform, og nytta Frontpage og eige domene www.hjelpepleie.no for å samhandle og legge ut fagstoff til elevane. Litt seinare vart det kjøpt bærbare PC-ar til den gang allmennfag, og etter det tok mekaniske fag i bruk læreverk på nett, - og store delar av den avdelinga nyttar i dag berre læreverk på nett. Alle våre elevar har i mange år nytta berbar PC i undervisninga, og vi hadde gode leasingavtaler. Dette gjorde at vi hadde ei god gjennomstrøyming av utstyr, og elevane betalte ut og tok med seg maskinene sine etter endt utdanning.
Så gjorde fylket (og den politiske leiinga) vedtak om at alle elevar skal få berbar PC. Flott i utgangspunktet, men innføringstakten og endringar i vedtak under vegs har sett store kjeppar i hjula for oss. For det første har vi fått føringar frå fylket om at det berre er elevar på studiespesialiserande avdeling som treng dette i første omgang, yrkesfag må vente. Me får heller ikkje lov å lease og selje ut utstyr til elevane slik me gjorde før. Dette betyr at for at elevane på yrkesfag skal få tilgang til IT-utstyr, må skulen kjøpe inn dette, og låne det ut til elevane. Med ei svært stram budsjettildeling frå fylket er det avgrensa kva me kan fornye av utstyr, og me slit med vedlikehald og oppdateringar. Alt me tilbyr av IT-utstyr til elevane våre, må me ta av eige budsjett. Når andre skular prioriterer bort dette, fordi dei vel å ignorere pålagde oppgåver og mål i læreplanen, er det me som må lide for dette. Me føler at det politiske miljøet i fylket sit med eit inntrykk av at det ikkje er så nøye med IT-utstyr til yrkesfag, fordi dei ikkje brukar det.
Når fylket vel den dyre, og ressurskrevjande, løysinga med berbare PCar til elevane, så må det tenkjast nytt. iPad-prosjektet er vår måte å få merksemd kring denne problematikken på. Kan me med slitet vårt vise at det kan nyttast rimelgare og mindre ressurskrevjande metodar for å nå måla i læreplanen, så skal eg heller svette litt. Dette trur eg vil komme fleire elevar til gode på sikt.
